Talemål handler om måten vi snakker på. Dette bestemmes stort sett ut i fra hvor man bor og menneskene man har rundt seg. Mennesker som flytter til et sted kan påvirke språket til de som bor der. Et eksempel på dette kan være at etniske nordmenn begynner å snakke “kebabnorsk”.  Man kategoriserer gjerne talemålsvariasjoner inn i tre forskjellige deler. Denne artikkelen skal gi en kjapp presentasjon av hver kategori.

[toc]

 

Geografisk (geolektisk) variasjon

Geografisk variasjon vil si at talemålet varierer fra sted til sted og at det geografiske området man bor i definerer hvordan man snakker. Fagbegrepet for geografisk variasjon er “geolekt”, men man bruker ofte “dialekt” i dagligtalen.

 

Sosial (sosiolektisk) variasjon

Sosiolektisk variasjon vil si at talemålet varierer mellom ulike sosiale grupper, uavhengig av sin geografiske plassering. Et eksempel på sosial variasjon med tanke på talemål er forskjellene man finner mellom øst og vest i Oslo.

 

Individuell (idiolektisk) variasjon

Den siste typen talemål som blir tatt opp i denne artikkelen er individuell variasjon. Dette går ut på at talemålet også har helt individuelle særtrekk, uavhengig av geolekt og sosiolekt. Eksempler på slike individuelle særtrekk kan være at man f.eks. avslutter setninger med “liksom/lissom” eller at man bruker skarre-r i dialekter hvor det opprinnelig ikke brukes.

 

Konklusjon

Jeg håper du har fått en grei oversikt over forskjellige former for talemål man ofte skiller mellom.

 

Comprehension

[mlw_quizmaster quiz=5]

 

Spørsmål: Er det store talemålsvariasjoner innenfor ditt språk, med tanke på enten dialekter, sosiolekter eller idiolekter? Kommentér gjerne i kommentarfeltet og la oss høre hva akkurat du mener!

Is it something you don’t understand or uncertain about in the article? Let me know in the forums and I’ll do my best to help.